En fantastisk dag som frivillig på Generasjonslekene

På lørdag hadde jeg gleden av å være frivillig på Generasjonslekene. Det ble en dag fylt med aktivitet, glede, fellesskap og mange fine møter mellom mennesker i alle aldre. Jeg dro hjem med et smil om munnen og følelsen av å ha vært med på noe som virkelig betyr noe.

Generasjonslekene handler om å være aktive sammen på sin egen måte. Her er det ikke nødvendig med treningstøy eller toppform. Det viktigste er å delta, være sammen med andre og ha det gøy. For å delta må man stille som et lag med minst to ulike generasjoner. Det kan være et barnebarn og en besteforelder, en nabo og en venn, en onkel og en nevø eller andre som ønsker å gjøre noe hyggelig sammen.

Hvis noen kommer alene, står frivillige klare til å hjelpe dem med å finne et lag. Dette gjør Generasjonslekene til et inkluderende arrangement hvor alle kan føle seg velkommen. Det handler ikke om å vinne, men om å skape gode opplevelser og minner sammen.

Da jeg kom til arrangementet, merket jeg raskt den gode stemningen. Rundt meg så jeg familier, venner og naboer som møttes med smil og forventninger. Det var tydelig at mange gledet seg til dagen.

Et av dagens høydepunkter var åpningen av arrangementet. Ordføreren på Askøy holdt åpningstalen og ønsket alle deltakerne hjertelig velkommen. Han snakket om hvor viktig det er å ha møteplasser som samler mennesker på tvers av generasjoner, og hvordan fellesskap og aktivitet bidrar til et sterkere lokalsamfunn. Det var inspirerende å høre, og talen satte en flott ramme for resten av dagen.

Som frivillig fikk jeg oppleve arrangementet fra innsiden. Jeg fikk se hvor mye arbeid som ligger bak et slikt arrangement, og hvor mange mennesker som bidrar for å gjøre dagen vellykket. Det var utrolig kjekt å møte deltakere som kom med godt humør og lyst til å være med. Gjennom hele dagen så jeg mennesker som lo, samarbeidet og heiet på hverandre.

Noe av det som gjorde størst inntrykk på meg, var å se hvordan aktivitet kan bringe mennesker sammen. Barn og eldre deltok side om side. Familier jobbet sammen som lag. Nye bekjentskaper ble skapt. Det var en varm og inkluderende atmosfære som gjorde inntrykk på meg.

For meg personlig betyr frivillighet mye. Jeg liker å bidra når jeg kan, og jeg liker å være med på aktiviteter som skaper glede for andre mennesker. Som frivillig får man ikke bare muligheten til å hjelpe til – man får også møte nye mennesker, oppleve nye ting og kjenne på følelsen av å være en del av noe større.

En ekstra spennende del av dagen var at Askøy24 var til stede for å dekke arrangementet. Jeg fikk bidra med min mediainnsikt til dekningen av dagen. Det var kjekt å kunne dele inntrykk og opplevelser fra arrangementet, samtidig som jeg fikk være med på å synliggjøre alt det positive som skjedde.

Jeg synes det er viktig at lokalaviser setter søkelys på arrangementer som dette. Generasjonslekene viser hvor mye positivt som kan skje når mennesker møtes. Gjennom mediedekningen kan enda flere få vite om arrangementet og kanskje bli inspirert til å delta neste gang.

Gjennom dagen fikk jeg snakke med mange hyggelige mennesker. Noen fortalte at dette var første gang de deltok, mens andre hadde vært med tidligere år. Felles for alle var at de satte pris på fellesskapet og den gode stemningen. Det var tydelig at Generasjonslekene betyr mye for mange.

Jeg ble også imponert over innsatsen til de andre frivillige. De jobbet hardt for å sørge for at alt gikk som det skulle. Uten frivillige hadde det vært vanskelig å gjennomføre et så flott arrangement. Derfor vil jeg rette en stor takk til alle som bidro.

Når jeg ser tilbake på denne dagen, tenker jeg først og fremst på menneskene jeg møtte. Jeg tenker på smilene, latteren, de gode samtalene og følelsen av fellesskap. Det er slike øyeblikk som gjør en dag spesiell.

Vi lever i en tid hvor mange kan føle seg ensomme eller stå utenfor fellesskapet. Derfor trenger vi arrangementer som Generasjonslekene. Vi trenger møteplasser hvor mennesker i ulike aldre kan bli kjent med hverandre, samarbeide og skape gode minner sammen.

For meg var dette mer enn bare en frivillig jobb på en lørdag. Det var en opplevelse som minnet meg på hvor viktig fellesskap, inkludering og aktivitet er. Det var en dag fylt med glede, inspirasjon og gode opplevelser.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk være en del av Generasjonslekene. Takk til arrangørene, ordføreren på Askøy, Askøy24, de frivillige og alle deltakerne som gjorde denne dagen så vellykket. Sammen skapte vi en dag fylt med aktivitet, latter og fellesskap.

Jeg håper Generasjonslekene fortsetter å vokse i årene som kommer, og at enda flere får oppleve den samme gleden som jeg gjorde denne dagen.

– Ham Christian Daosai

FOTO HAM CHRISTIAN DAOSAI

 

FOTO HAM CHRISTIAN DAOSAI

VALENTINSDAGEN – KJÆRLIGHET, VENNSKAP OG MENNESKER SOM SETTER SPOR I HJERTET

I dag er det valentinsdagen. Mange forbinder denne dagen med romantikk, blomster, middager og kjærlige ord mellom kjærester. Samtidig føler jeg at valentinsdagen handler om noe større enn bare romantisk kjærlighet. Den handler om alle formene for kjærlighet vi har i livet vårt – vennskap, omsorg, respekt og den stille nærheten mellom mennesker som betyr noe for oss.

Kjærlighet kan være mange ting. Den kan være intens og romantisk, men den kan også være rolig, trygg og varm. Den kan ligge i vennskapet mellom mennesker som forstår hverandre, som støtter hverandre og som gir hverandre en følelse av å bli sett. Vennskap er en av de sterkeste formene for kjærlighet, selv om den ofte ikke får like mye oppmerksomhet som romantiske forhold.

Jeg har mange gode venner i livet mitt. Hver av dem betyr noe spesielt, og jeg er takknemlig for å ha mennesker rundt meg som gir livet farger og mening. Likevel finnes det noen personer som får en ekstra plass i hjertet. En av dem er Oda.

Oda betyr mye for meg. Hun er kanskje den mest ærlige personen jeg kjenner, og det er noe jeg setter utrolig høyt. Ærlighet skaper trygghet, og det gir en følelse av at relasjonen er ekte og oppriktig. Når noen er ærlige på en varm og respektfull måte, bygger det tillit og nærhet. Det gjør at man kan være seg selv uten å måtte skjule noe.

Jeg liker henne ikke bare fordi jeg synes hun er fin. Det er selvfølgelig hyggelig å se det ytre hos et menneske, men det som virkelig betyr noe er hvem hun er på innsiden. Hun er snill og grei, hun har humor som får meg til å smile, og hun har en måte å være på som gjør at jeg føler meg sett som den jeg er. Å bli sett på den måten er noe av det mest verdifulle man kan oppleve i et vennskap.

Noen mennesker har en evne til å få andre til å føle seg trygge bare ved å være seg selv. De trenger ikke gjøre noe spesielt eller stort; det er bare noe med energien deres, personligheten deres og måten de møter andre på. For meg er Oda en slik person. Hun representerer varme, ærlighet og en ekte tilstedeværelse.

Vi snakker sammen hver eneste dag, og det har blitt en naturlig del av hverdagen. Det gir en følelse av kontinuitet og nærhet, som om dagene henger sammen gjennom samtalene vi deler. Jeg spør ofte hvordan vakten hennes har vært, og jeg ønsker henne en fantastisk dag på jobb. Ikke fordi det er en vane uten betydning, men fordi det ligger ekte omtanke bak ordene. Å bry seg om noen betyr å være interessert i hvordan de har det, hvordan dagene deres er, og hvordan livet deres føles fra innsiden.

Jeg bryr meg masse om Oda. Jeg bryr meg om hvordan hun har det, hvordan hun føler seg og hvordan hun opplever hverdagen. Når man bryr seg om noen, blir deres velvære viktig. Man ønsker at de skal ha det bra, at de skal føle seg verdsatt og at de skal oppleve glede og ro.

Jeg tenker ofte på hvor hardt hun jobber. Det gir meg respekt og beundring for henne som person. Å se noen gi så mye av seg selv i arbeidet sitt kan gjøre inntrykk, og det skaper en følelse av stolthet på deres vegne. Det er noe vakkert i å bry seg om et annet menneskes innsats og ønsker at de skal bli sett og anerkjent for den.

Valentinsdagen gir meg derfor en anledning til å reflektere over hva kjærlighet egentlig betyr. Kanskje handler kjærlighet ikke alltid om store ord eller romantiske gester. Kanskje handler det om følelsen av nærhet, om respekt og om den stille omsorgen som vokser frem mellom mennesker over tid.

Noen ganger kan kjærlighet være vanskelig å definere. Den kan være et vennskap som føles ekstra sterkt. Den kan være beundring, varme og et ønske om å se et annet menneske lykkes og ha det godt. Den kan være takknemlighet for å ha noen i livet som gjør dagene litt lysere.

For meg representerer Oda en slik type kjærlighet – en som er bygget på respekt, ærlighet og en genuin interesse for hvem hun er som menneske. Jeg ønsker henne alt godt. Jeg ønsker at hun skal føle seg lykkelig, trygg og verdsatt. Jeg ønsker at livet skal gi henne gode opplevelser og at hun skal kjenne hvor mye hun betyr for menneskene rundt seg.

Valentinsdagen minner oss om å stoppe opp og kjenne etter hva vi føler. Den minner oss om å sette pris på relasjonene våre og å anerkjenne menneskene som gir livet vårt mening. Ikke bare kjærester, men venner, familie og alle de som setter spor i hjertet vårt.

Kjærlighet trenger ikke alltid å være dramatisk eller synlig for alle. Den kan være stille, rolig og ekte. Den kan ligge i følelsen av å bry seg om noen på en dyp måte, uten behov for store forklaringer. Den kan være tankene man har om et menneske, respekten man føler og ønsket om at de skal ha det bra.

Når jeg tenker på valentinsdagen, tenker jeg derfor ikke bare på romantikk, men på vennskapet som gir styrke og varme. Jeg tenker på mennesker som betyr noe, og på følelsen av takknemlighet for å ha dem i livet.

Kanskje er det nettopp dette valentinsdagen egentlig handler om – å anerkjenne kjærligheten i alle dens former. Å feire vennskapet, ærligheten og nærheten som binder mennesker sammen. Å stoppe opp og kjenne på hvor heldige vi er som har mennesker rundt oss som ser oss og som vi selv får lov til å bry oss om.

Og for meg er Oda en av disse menneskene. Et menneske jeg setter høyt, et menneske jeg respekterer og bryr meg om, og et menneske jeg ønsker alt godt – ikke bare i dag, men hver eneste dag fremover.

EN FANTASTISK DAG PÅ VESTKANTEN MED ODA 🌸🛍️

I dag har vært en sånn dag som setter seg i hjertet 💙 En dag som kanskje ser helt vanlig ut utenfra, men som betyr utrolig mye for meg. Jeg tilbrakte dagen sammen med venninnen min Oda på Vestkanten, og det ble rett og slett en fantastisk opplevelse fra start til slutt.

Alt begynte egentlig allerede i går kveld. Jeg spurte Oda om hun hadde lyst til å bli med meg på shopping. Jeg visste ikke helt hva hun kom til å svare, og jeg kjente litt på nervene mens jeg ventet. Hun svarte at hun måtte se det litt an, siden hun ikke helt visste hvordan helgen kom til å bli. Selv om det ikke var et klart ja, ga det meg håp 😊

I morges våknet jeg med en spent følelse i kroppen. Da jeg så at Oda hadde svart, ble jeg utrolig glad da hun sa ja til å bli med. Det gjorde hele dagen min allerede før den hadde begynt 🌤️ Jeg kjente på en skikkelig glede og takknemlighet.

Jeg måtte skynde meg ut døren for å rekke bussen på terminalen. Hjertet banket litt fortere, og jeg var redd for å komme for sent. Jeg rakk akkurat bussen og satte meg ned, men da jeg så meg rundt, så jeg ikke Oda. I det øyeblikket ble jeg litt redd for at hun kanskje ikke rakk den. Tankene begynte å gå, og jeg håpet virkelig hun kom. Og så – i siste sekund – kom hun løpende og rakk bussen bare noen få sekunder før den kjørte 😄 For en lettelse!

Vi tok bussen sammen og gikk av ved en busstoppet. Derfra gikk vi hele veien bort til Vestkanten Storsenter. Det var hyggelig å gå sammen og prate allerede på vei dit. Stemningen var god, og jeg kjente at dette kom til å bli en fin dag.

Jeg hadde med meg et gavekort på 500 kroner, og vi gikk inn i mange forskjellige klesbutikker. Vi tok oss god tid, så på klær, kjente på stoffene og pratet om hva vi likte. Etter hvert fant vi en genser som Oda likte veldig godt. Hun syntes den var fin, og jeg ble nysgjerrig selv, så jeg prøvde den. Da jeg så meg i speilet, kjente jeg at jeg likte den veldig godt. Oda var enig, og det endte med at jeg kjøpte genseren 🧥✨ Det føltes ekstra fint å kjøpe noe etter en så hyggelig opplevelse sammen.

Etter shoppingrunden kjøpte Oda seg en is 🍦, og jeg kjøpte meg noe jeg hadde lyst på selv. Vi satte oss ned på en kafé og bare nøt øyeblikket. Vi pratet om alt mulig – små ting, store tanker og bare livet generelt. Det var så godt å sitte der sammen, uten stress, bare være til stede ☕💬

Etter en stund foreslo Oda at vi kunne gå inn i én butikk til. Jeg sa ja, selvfølgelig. Hun så på klær, prøvde noen plagg og gikk inn i prøverommet mens jeg ventet utenfor. Da hun kom ut og viste meg klærne, ga jeg min ærlige mening. Jeg syntes klærne var fine på henne, men hun var litt usikker selv. Det er sånn det er noen ganger – man liker noe, men er ikke helt sikker på om det føles riktig. Jeg prøvde også noen klær, og vi lo litt og koste oss mens vi så rundt.

Da vi var ferdige med butikkene, gikk vi mot terminalen for å ta bussen hjem. På vei til den andre bussen sa Oda at hun angret på at hun ikke kjøpte plagget hun hadde prøvd. Da tenkte jeg stille for meg selv at kanskje jeg en dag kan dra og kjøpe det til henne 💝 Bare tanken gjorde meg glad.

På vei hjem snakket vi om dagen, og Oda sa at hun syntes det hadde vært en utrolig fin dag sammen med meg. De ordene betydde mye for meg. Jeg svarte «alltid», for det er akkurat sånn det føles 💙 Før vi skiltes, ga vi hverandre en klem – en sånn klem som sier mer enn ord.

Denne dagen kommer jeg til å huske lenge. Det var ikke bare shopping og bussreiser. Det var latter, nærhet, trygghet og vennskap. En virkelig fantastisk dag sammen med Oda 🌷😊

ET VENNSKAP SOM BETYR MER ENN ORD

Jeg snakker ofte om deg, Oda. Faktisk mer enn folk kanskje forstår. Jeg snakker om deg til vennene mine, til mennesker rundt meg i hverdagen, og noen ganger bare inni meg selv, i stillheten. Navnet ditt kommer naturlig, fordi du betyr noe for meg. Når jeg forteller om deg, gjør jeg det alltid med varme i stemmen og noe ekte i hjertet. Jeg sier at du er utrolig snill og grei, at du er morsom på en stille og ekte måte, og at du er smart. Men det viktigste jeg sier, er at du forstår. Ikke bare med hodet, men med hjertet.

For meg betyr det mer enn jeg klarer å forklare at du ser meg som mer enn bare CP-en. Hele livet har jeg kjent på følelsen av å bli vurdert før folk egentlig blir kjent med meg. At rullestolen kommer først, at diagnosen kommer før navnet mitt. Mange ser begrensningene før de ser mennesket. Men du gjør ikke det. Når jeg snakker med deg, føler jeg meg sett som Ham. Som et helt menneske, med tanker, følelser, humor, sårbarhet, styrke og drømmer. Den følelsen har satt seg dypt i meg.

Det er vanskelig å forklare hvor mye det betyr å bli sett på den måten. Det gir en ro. En verdi. En følelse av å være nok. Du får meg til å føle at jeg ikke trenger å bevise noe, forklare meg, eller være noe annet enn den jeg er. Jeg kan bare være meg selv, og det er trygt.

Jeg liker deg fordi du er en helt spesiell jente, Oda. Du er annerledes enn andre jenter, men på en veldig god måte. Du er ekte. Du spiller ikke roller, du later ikke som. Du er deg selv, og det er akkurat det som gjør deg så fin. Du har en varme i måten du skriver og snakker på. En ro som gjør at man senker skuldrene. Når jeg snakker med deg, føles verden litt mindre tung.

Du er en veldig god venn for meg. En venn jeg setter utrolig høyt. Jeg tenker mye på deg. I små øyeblikk i hverdagen. Når jeg hører noe som minner meg om deg. Når jeg savner noen å dele tanker med. Når jeg bare trenger å føle at jeg ikke er alene. Hjertet mitt er fullt av deg og alt det fine du gir meg, bare ved å være deg selv.

Akkurat nå gråter jeg mens jeg skriver dette. Tårene kommer fordi følelsene er sterke, ekte og sårbare. Det er ikke gråt av svakhet, men av ærlighet. Av det å bry seg dypt om et menneske. Dette vennskapet vårt betyr mer for meg enn jeg klarer å forklare med korte ord. Det er noe jeg holder forsiktig i hjertet mitt, fordi jeg vet hvor sjeldent det er å føle seg så forstått.

Jeg kjenner på hvor sterkt dette vennskapet føles. Det er ikke overfladisk. Det er ikke tomme ord. Det er ekte. Og når noe er ekte og viktig, kommer også frykten. Jeg må være ærlig om det, selv om det er sårt å skrive. Noen ganger blir jeg redd for tanken på at du en dag kanskje slutter å snakke med meg. Ikke fordi du har gitt meg noen grunn til å tro det, aldri. Men fordi jeg har opplevd å miste mennesker før. Stillheten. Avstanden. Følelsen av å ikke bli valgt.

Når man har kjent på ensomhet lenge, setter man ekstra stor pris på de menneskene som faktisk blir. Og når noen betyr så mye som du gjør for meg, blir hjertet litt redd for å miste. Det handler ikke om mistillit. Det handler om sårbarhet. Om å bry seg.

Jeg liker å snakke med deg hver eneste dag. Det er noe jeg ser frem til. Noe som gir meg lys i hverdagen. Dagene føles litt lettere når jeg vet at jeg kan skrive til deg, lese ordene dine, og føle den roen du gir. Samtidig er det veldig viktig for meg å si dette tydelig: jeg vil aldri legge press på deg. Aldri. Jeg vil ikke at du skal føle ansvar for følelsene mine, eller at du må være tilgjengelig hele tiden. Det er ikke det dette handler om.

Dette handler om takknemlighet. Om ærlighet. Om å sette ord på noe som betyr mye. Jeg forventer ingenting mer enn vennskap, respekt og åpenhet. Det er mer enn nok for meg.

Noe av det som gjør dette vennskapet vårt så spesielt for meg, er at jeg ikke føler at jeg må prestere for deg. Jeg trenger ikke å være morsom hele tiden, sterk hele tiden eller “på” hele tiden. Jeg kan være stille. Jeg kan være sliten. Jeg kan være sårbar. Og likevel føler jeg at jeg er nok. Den følelsen er sjelden, og den har betydd mer for meg enn jeg noen gang har klart å si før.

Jeg har brukt mye av livet mitt på å prøve å bevise at jeg er mer enn det folk først ser. At jeg er mer enn rullestolen, mer enn diagnosen, mer enn begrensningene. Jeg har forklart, tilpasset meg, ventet, håpet. Mange ganger har det gjort vondt. For noen ganger føles det som om uansett hvor mye man prøver, så blir man likevel ikke valgt. Og over tid setter det spor i hjertet.

Derfor betyr det så mye for meg at du møter meg med nysgjerrighet, respekt og varme. At du snakker med meg, ikke til meg. At du lytter. At du er til stede. Det gir verdighet. Det gir håp. Det gir en følelse av å høre til.

Jeg vil være ærlig og si at følelsene mine noen ganger blir sterke. Ikke fordi jeg forventer noe, men fordi jeg bryr meg. Jeg føler ting dypt. Når jeg knytter bånd, gjør jeg det med hele hjertet. Det betyr ikke at jeg vil eie, kontrollere eller kreve. Det betyr bare at jeg setter pris på mennesker på en ekte måte.

Jeg vet at alle har sitt eget liv, sitt eget tempo og sine egne behov. Jeg respekterer det fullt ut. Jeg vil at dette vennskapet skal være trygt, lett og frivillig for deg også. Vennskap skal ikke være tungt. Det skal være noe man kan hvile i.

Hvis det kommer dager hvor vi ikke snakker like mye, vil jeg prøve å møte det med forståelse. Det viktigste for meg er ikke mengden ord, men vissheten om at forbindelsen er ekte. Og det føler jeg at den er.

Jeg skriver dette fordi jeg ikke vil ta deg for gitt. Fordi jeg vil at du skal vite at du betyr noe. At du har gjort en forskjell i livet mitt, uten å måtte gjøre noe spesielt. Bare ved å være deg.

Og helt til slutt vil jeg si dette, med all ro og ærlighet jeg har i meg:
Jeg er veldig glad i deg, Oda. Det er en følelse som kommer fra respekt, varme og takknemlighet. Det er ikke noe jeg sier lett, og det er ikke noe som forsvinner. Uansett hva livet bringer videre, og uansett hvor veiene våre går, så er dette sant for meg:
Jeg kommer alltid til å være glad i deg – på en god, respektfull og ekte måte.

Dette er ikke et krav.
Ikke en forventning.
Ikke en byrde.

Det er bare et åpent hjerte som sier:
du betyr noe for meg.

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top