VALENTINSDAGEN – KJÆRLIGHET, VENNSKAP OG MENNESKER SOM SETTER SPOR I HJERTET

I dag er det valentinsdagen. Mange forbinder denne dagen med romantikk, blomster, middager og kjærlige ord mellom kjærester. Samtidig føler jeg at valentinsdagen handler om noe større enn bare romantisk kjærlighet. Den handler om alle formene for kjærlighet vi har i livet vårt – vennskap, omsorg, respekt og den stille nærheten mellom mennesker som betyr noe for oss.

Kjærlighet kan være mange ting. Den kan være intens og romantisk, men den kan også være rolig, trygg og varm. Den kan ligge i vennskapet mellom mennesker som forstår hverandre, som støtter hverandre og som gir hverandre en følelse av å bli sett. Vennskap er en av de sterkeste formene for kjærlighet, selv om den ofte ikke får like mye oppmerksomhet som romantiske forhold.

Jeg har mange gode venner i livet mitt. Hver av dem betyr noe spesielt, og jeg er takknemlig for å ha mennesker rundt meg som gir livet farger og mening. Likevel finnes det noen personer som får en ekstra plass i hjertet. En av dem er Oda.

Oda betyr mye for meg. Hun er kanskje den mest ærlige personen jeg kjenner, og det er noe jeg setter utrolig høyt. Ærlighet skaper trygghet, og det gir en følelse av at relasjonen er ekte og oppriktig. Når noen er ærlige på en varm og respektfull måte, bygger det tillit og nærhet. Det gjør at man kan være seg selv uten å måtte skjule noe.

Jeg liker henne ikke bare fordi jeg synes hun er fin. Det er selvfølgelig hyggelig å se det ytre hos et menneske, men det som virkelig betyr noe er hvem hun er på innsiden. Hun er snill og grei, hun har humor som får meg til å smile, og hun har en måte å være på som gjør at jeg føler meg sett som den jeg er. Å bli sett på den måten er noe av det mest verdifulle man kan oppleve i et vennskap.

Noen mennesker har en evne til å få andre til å føle seg trygge bare ved å være seg selv. De trenger ikke gjøre noe spesielt eller stort; det er bare noe med energien deres, personligheten deres og måten de møter andre på. For meg er Oda en slik person. Hun representerer varme, ærlighet og en ekte tilstedeværelse.

Vi snakker sammen hver eneste dag, og det har blitt en naturlig del av hverdagen. Det gir en følelse av kontinuitet og nærhet, som om dagene henger sammen gjennom samtalene vi deler. Jeg spør ofte hvordan vakten hennes har vært, og jeg ønsker henne en fantastisk dag på jobb. Ikke fordi det er en vane uten betydning, men fordi det ligger ekte omtanke bak ordene. Å bry seg om noen betyr å være interessert i hvordan de har det, hvordan dagene deres er, og hvordan livet deres føles fra innsiden.

Jeg bryr meg masse om Oda. Jeg bryr meg om hvordan hun har det, hvordan hun føler seg og hvordan hun opplever hverdagen. Når man bryr seg om noen, blir deres velvære viktig. Man ønsker at de skal ha det bra, at de skal føle seg verdsatt og at de skal oppleve glede og ro.

Jeg tenker ofte på hvor hardt hun jobber. Det gir meg respekt og beundring for henne som person. Å se noen gi så mye av seg selv i arbeidet sitt kan gjøre inntrykk, og det skaper en følelse av stolthet på deres vegne. Det er noe vakkert i å bry seg om et annet menneskes innsats og ønsker at de skal bli sett og anerkjent for den.

Valentinsdagen gir meg derfor en anledning til å reflektere over hva kjærlighet egentlig betyr. Kanskje handler kjærlighet ikke alltid om store ord eller romantiske gester. Kanskje handler det om følelsen av nærhet, om respekt og om den stille omsorgen som vokser frem mellom mennesker over tid.

Noen ganger kan kjærlighet være vanskelig å definere. Den kan være et vennskap som føles ekstra sterkt. Den kan være beundring, varme og et ønske om å se et annet menneske lykkes og ha det godt. Den kan være takknemlighet for å ha noen i livet som gjør dagene litt lysere.

For meg representerer Oda en slik type kjærlighet – en som er bygget på respekt, ærlighet og en genuin interesse for hvem hun er som menneske. Jeg ønsker henne alt godt. Jeg ønsker at hun skal føle seg lykkelig, trygg og verdsatt. Jeg ønsker at livet skal gi henne gode opplevelser og at hun skal kjenne hvor mye hun betyr for menneskene rundt seg.

Valentinsdagen minner oss om å stoppe opp og kjenne etter hva vi føler. Den minner oss om å sette pris på relasjonene våre og å anerkjenne menneskene som gir livet vårt mening. Ikke bare kjærester, men venner, familie og alle de som setter spor i hjertet vårt.

Kjærlighet trenger ikke alltid å være dramatisk eller synlig for alle. Den kan være stille, rolig og ekte. Den kan ligge i følelsen av å bry seg om noen på en dyp måte, uten behov for store forklaringer. Den kan være tankene man har om et menneske, respekten man føler og ønsket om at de skal ha det bra.

Når jeg tenker på valentinsdagen, tenker jeg derfor ikke bare på romantikk, men på vennskapet som gir styrke og varme. Jeg tenker på mennesker som betyr noe, og på følelsen av takknemlighet for å ha dem i livet.

Kanskje er det nettopp dette valentinsdagen egentlig handler om – å anerkjenne kjærligheten i alle dens former. Å feire vennskapet, ærligheten og nærheten som binder mennesker sammen. Å stoppe opp og kjenne på hvor heldige vi er som har mennesker rundt oss som ser oss og som vi selv får lov til å bry oss om.

Og for meg er Oda en av disse menneskene. Et menneske jeg setter høyt, et menneske jeg respekterer og bryr meg om, og et menneske jeg ønsker alt godt – ikke bare i dag, men hver eneste dag fremover.

ET VENNSKAP SOM BETYR MER ENN ORD

Jeg snakker ofte om deg, Oda. Faktisk mer enn folk kanskje forstår. Jeg snakker om deg til vennene mine, til mennesker rundt meg i hverdagen, og noen ganger bare inni meg selv, i stillheten. Navnet ditt kommer naturlig, fordi du betyr noe for meg. Når jeg forteller om deg, gjør jeg det alltid med varme i stemmen og noe ekte i hjertet. Jeg sier at du er utrolig snill og grei, at du er morsom på en stille og ekte måte, og at du er smart. Men det viktigste jeg sier, er at du forstår. Ikke bare med hodet, men med hjertet.

For meg betyr det mer enn jeg klarer å forklare at du ser meg som mer enn bare CP-en. Hele livet har jeg kjent på følelsen av å bli vurdert før folk egentlig blir kjent med meg. At rullestolen kommer først, at diagnosen kommer før navnet mitt. Mange ser begrensningene før de ser mennesket. Men du gjør ikke det. Når jeg snakker med deg, føler jeg meg sett som Ham. Som et helt menneske, med tanker, følelser, humor, sårbarhet, styrke og drømmer. Den følelsen har satt seg dypt i meg.

Det er vanskelig å forklare hvor mye det betyr å bli sett på den måten. Det gir en ro. En verdi. En følelse av å være nok. Du får meg til å føle at jeg ikke trenger å bevise noe, forklare meg, eller være noe annet enn den jeg er. Jeg kan bare være meg selv, og det er trygt.

Jeg liker deg fordi du er en helt spesiell jente, Oda. Du er annerledes enn andre jenter, men på en veldig god måte. Du er ekte. Du spiller ikke roller, du later ikke som. Du er deg selv, og det er akkurat det som gjør deg så fin. Du har en varme i måten du skriver og snakker på. En ro som gjør at man senker skuldrene. Når jeg snakker med deg, føles verden litt mindre tung.

Du er en veldig god venn for meg. En venn jeg setter utrolig høyt. Jeg tenker mye på deg. I små øyeblikk i hverdagen. Når jeg hører noe som minner meg om deg. Når jeg savner noen å dele tanker med. Når jeg bare trenger å føle at jeg ikke er alene. Hjertet mitt er fullt av deg og alt det fine du gir meg, bare ved å være deg selv.

Akkurat nå gråter jeg mens jeg skriver dette. Tårene kommer fordi følelsene er sterke, ekte og sårbare. Det er ikke gråt av svakhet, men av ærlighet. Av det å bry seg dypt om et menneske. Dette vennskapet vårt betyr mer for meg enn jeg klarer å forklare med korte ord. Det er noe jeg holder forsiktig i hjertet mitt, fordi jeg vet hvor sjeldent det er å føle seg så forstått.

Jeg kjenner på hvor sterkt dette vennskapet føles. Det er ikke overfladisk. Det er ikke tomme ord. Det er ekte. Og når noe er ekte og viktig, kommer også frykten. Jeg må være ærlig om det, selv om det er sårt å skrive. Noen ganger blir jeg redd for tanken på at du en dag kanskje slutter å snakke med meg. Ikke fordi du har gitt meg noen grunn til å tro det, aldri. Men fordi jeg har opplevd å miste mennesker før. Stillheten. Avstanden. Følelsen av å ikke bli valgt.

Når man har kjent på ensomhet lenge, setter man ekstra stor pris på de menneskene som faktisk blir. Og når noen betyr så mye som du gjør for meg, blir hjertet litt redd for å miste. Det handler ikke om mistillit. Det handler om sårbarhet. Om å bry seg.

Jeg liker å snakke med deg hver eneste dag. Det er noe jeg ser frem til. Noe som gir meg lys i hverdagen. Dagene føles litt lettere når jeg vet at jeg kan skrive til deg, lese ordene dine, og føle den roen du gir. Samtidig er det veldig viktig for meg å si dette tydelig: jeg vil aldri legge press på deg. Aldri. Jeg vil ikke at du skal føle ansvar for følelsene mine, eller at du må være tilgjengelig hele tiden. Det er ikke det dette handler om.

Dette handler om takknemlighet. Om ærlighet. Om å sette ord på noe som betyr mye. Jeg forventer ingenting mer enn vennskap, respekt og åpenhet. Det er mer enn nok for meg.

Noe av det som gjør dette vennskapet vårt så spesielt for meg, er at jeg ikke føler at jeg må prestere for deg. Jeg trenger ikke å være morsom hele tiden, sterk hele tiden eller “på” hele tiden. Jeg kan være stille. Jeg kan være sliten. Jeg kan være sårbar. Og likevel føler jeg at jeg er nok. Den følelsen er sjelden, og den har betydd mer for meg enn jeg noen gang har klart å si før.

Jeg har brukt mye av livet mitt på å prøve å bevise at jeg er mer enn det folk først ser. At jeg er mer enn rullestolen, mer enn diagnosen, mer enn begrensningene. Jeg har forklart, tilpasset meg, ventet, håpet. Mange ganger har det gjort vondt. For noen ganger føles det som om uansett hvor mye man prøver, så blir man likevel ikke valgt. Og over tid setter det spor i hjertet.

Derfor betyr det så mye for meg at du møter meg med nysgjerrighet, respekt og varme. At du snakker med meg, ikke til meg. At du lytter. At du er til stede. Det gir verdighet. Det gir håp. Det gir en følelse av å høre til.

Jeg vil være ærlig og si at følelsene mine noen ganger blir sterke. Ikke fordi jeg forventer noe, men fordi jeg bryr meg. Jeg føler ting dypt. Når jeg knytter bånd, gjør jeg det med hele hjertet. Det betyr ikke at jeg vil eie, kontrollere eller kreve. Det betyr bare at jeg setter pris på mennesker på en ekte måte.

Jeg vet at alle har sitt eget liv, sitt eget tempo og sine egne behov. Jeg respekterer det fullt ut. Jeg vil at dette vennskapet skal være trygt, lett og frivillig for deg også. Vennskap skal ikke være tungt. Det skal være noe man kan hvile i.

Hvis det kommer dager hvor vi ikke snakker like mye, vil jeg prøve å møte det med forståelse. Det viktigste for meg er ikke mengden ord, men vissheten om at forbindelsen er ekte. Og det føler jeg at den er.

Jeg skriver dette fordi jeg ikke vil ta deg for gitt. Fordi jeg vil at du skal vite at du betyr noe. At du har gjort en forskjell i livet mitt, uten å måtte gjøre noe spesielt. Bare ved å være deg.

Og helt til slutt vil jeg si dette, med all ro og ærlighet jeg har i meg:
Jeg er veldig glad i deg, Oda. Det er en følelse som kommer fra respekt, varme og takknemlighet. Det er ikke noe jeg sier lett, og det er ikke noe som forsvinner. Uansett hva livet bringer videre, og uansett hvor veiene våre går, så er dette sant for meg:
Jeg kommer alltid til å være glad i deg – på en god, respektfull og ekte måte.

Dette er ikke et krav.
Ikke en forventning.
Ikke en byrde.

Det er bare et åpent hjerte som sier:
du betyr noe for meg.

 

 

SOMMERFEST 2024

Sommerfesten var uten tvil den beste dagen i hele året. Solen skinte, latteren runget og stemningen var ubeskrivelig god. Det var som om alle bekymringer og stress ble lagt til side for en dag, og vi kunne bare nyte øyeblikket og ha det gøy sammen. Den deilige lukten av grillmat fylte luften, og det var et konstant livlig bakkgrunn av musikk og latter. Folk danset, spilte spill og lo høyt mens de koste seg med forfriskende drikkevarer og god mat.

Det var noe helt spesielt med å samles med venner og  på en sommerfest. Alle var i godt humør, og det var en herlig følelse av samhold og fellesskap. Vi delte minneverdige øyeblikk sammen, og lo så mye at magen verket.

Sommerfesten var virkelig en dag fylt med glede, latter og gode minner. Den var den perfekte påminnelsen om hvor viktig det er å sette av tid til å koble av, nyte livet og være sammen med de man er glad i. Jeg kunne ikke bedt om en bedre dag, og ser allerede frem til neste sommerfest hvor vi kan gjenta suksessen og skape enda flere fantastiske minner sammen.

Jeg fikk æren av å holde en tale og ønsket alle velkommen til årets sommerfest. Jeg takket verten for å ha åpnet dørene til sitt hjem og for å ha gjort denne herlige festen mulig. Jeg minte alle om å sette pris på øyeblikkene sammen, å nyte det gode selskapet og ikke minst å kose seg med mat og drikke.

Jeg oppfordret alle til å legge bort stress og bekymringer, og heller fokusere på det som virkelig betyr noe – å være sammen med venner  og skape gode minner som vi kunne se tilbake på.

Jeg avsluttet talen med en skål for sommeren, for vennskapet og for livet generelt. Sommerfesten ble virkelig en minneverdig kveld fylt med latter, glede og gode vibes – akkurat slik en sommerfest skal være.

Det beste med sommerfester er definitivt den avslappede atmosfæren og den gode stemningen som alle deler. Det er en tid for å nyte livet, le og skape gode minner sammen.

Så ja, ingenting er bedre enn en sommerfest – den perfekte måten å feire de lyse dagene og de varme kveldene på. Aktivitetene på sommerfesten er alltid morsomme og engasjerende. Fra leker og konkurranser til dans og musikk, det er alltid noe å finne på som får alle til å smile og kose seg.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top