Jeg endte opp med å kjøpe julegaver til fire personer som betyr utrolig mye for meg. Det er egentlig ganske spesielt når man tenker over det – at noen mennesker får en så stor plass i livet at det nesten blir en glede å bruke tid på å finne noe fint til dem. For meg handler det ikke bare om å kjøpe “noe”, men om å finne en gave som sier: “Jeg kjenner deg. Jeg ser deg. Du betyr noe for meg.” Når jeg først fant tingene jeg følte passet perfekt, fikk jeg nesten en liten lettelse og en varme i kroppen. Det føles godt å kunne vise takknemlighet gjennom en gave man virkelig har valgt med omtanke.
Det er akkurat derfor jeg liker å være ferdig med julegavene før desember. Når desember først kommer, vil jeg helst ikke stresse rundt i butikker med tunge poser og lange køer. Jeg vil heller kunne senke skuldrene, ta en kopp varm kakao, sette på noe rolig julemusikk og bare kjenne desemberatmosfæren sige inn – sånn som den sakte gjør, litt som snø som legger seg lag for lag. Det gir meg en slags tradisjonell, nesten nostalgisk følelse, som jeg ikke vil at stress skal ødelegge.
Og så er det en annen, litt hyggelig ting ved å være tidlig ute: jeg får muligheten til å hjelpe vennene mine når de begynner å kjenne på “juleshoppestresset”. Det er faktisk ganske koselig å være den personen som sier: “Slapp av, vi tar det sammen. Jeg blir med.” Å gå rundt med en venn som kanskje egentlig ikke liker julehandel så godt, hjelpe dem med å finne noe fint, og se den lettelsen når de endelig finner en gave – det er nesten en egen liten juletradisjon for meg. Kanskje til og med en måte å spre litt av den roen jeg selv føler når jeg er ferdig tidlig.
Det var også noe spesielt med stemningen på Lagunen denne gangen. Selv om det ikke er desember enda, merker man at folk begynner å komme i førjulsmodus. Lysene var tent litt mer enn vanlig, folk smilte litt mer, og det var en slags felles energi i lufta. Kanskje det bare var meg som var i ekstra godt humør, men jeg får alltid litt julestemning når jeg ser butikker fylle opp med gavepapir, julekopper, adventsstjerner og små nisser som sitter og smiler med glitrende øyne.
På vei hjem kjente jeg på en dyp tilfredshet. Gavene er kjøpt, og jeg føler jeg traff akkurat slik jeg ønsket. Nå kan jeg bruke resten av november på å glede meg – ikke stresse. Jeg tenker faktisk at dette er en av de beste beslutningene jeg tar hvert år: å være tidlig ute. Det er en liten gave til meg selv.
Så nå er det bare å glede seg til desember. Til lysene ute i gatene. Til lukten av pepperkaker. Til de små øyeblikkene av ro midt i vintermørket. Til fellesskapet. Og ikke minst – til å se de jeg er glad i åpne gavene jeg har valgt med hjertet.


