Jeg tror mange som lurer på om hvorfor jeg tar bussen alene og hvorfor jeg har ikke noen med meg. Selv om jeg har cp, jeg kan ikke bli avhengig av noen må være med meg hele tiden når jeg vil ut
Jeg liker å klare meg selv, men jeg klarer meg selv når jeg er ute på byen og kjøpesenter. Jeg kan forstår at folk blir litt redd og bekmyre når jeg er ute, ja men ikke nødvenlig å være det. Jeg har blitt mye flinkere å komme meg ut egen hånd syns alle venneer mine, det syns jeg også. Men hvis du ser meg om jeg trenger hjelp, kommer bort å spør meg om jeg trenger hjelp så svarer jeg ja eller nei. Jeg ser at noen hjelper å ta ut rampe på bussen eller bussjåføren tar ut rampen det syns jeg det er bra noen hjelper. Også jeg ser at noen andre bryr seg ikke og de bare går på bussen uten å se meg når jeg vil inn, så tenkte jeg wow, utrolig takk fot den . så sjåføren kommer ut å ita ut rampen. Noen bør være flinkere å bryr seg om en som sitter i rullestol.
